Skal til tannlegen i en gate jeg ikke vet hvor er. Er med Henrik, som blir til John Egil. Han vil kjøpe gigantisk snop i en av de flere gigantisk snop-butikkene som finnes i akkurat den delen av byen vi er i. Han åpner en kjøledør og roper på en fremmedspråklig mann. John Egil stotrer på engelsk at han vil ha en gigantisk Toblerone. Jeg finner ut at jeg også vil ha. Det koster 140 kr. Jeg har 300 kr for tannlegen, og kvier meg, men ender med å kjøpe. Når jeg oppdager at jeg har fått for lite veksel, blir jeg veldig høylytt og dramatisk. Jeg kaster småpengene jeg fikk, og roper at jeg skulle ha seksti kroner. Jeg er virkelig motbydelig mot selgeren, som nå har blitt om til en sta norsk jente. “SEK-STI! SEK-STI!” roper jeg inn i et ansikt som svarer med å spenne alle foraktmuskler. På dette tidspunktet mistenker jeg at jeg kanskje har regnet feil, men etter en slik opptreden har jeg ikke noe valg enn å holde oppe fasaden.
Ganske individuert, men ikke helt meg selv. Styrt av følelser jeg ikke er fortrolig med.
