Jeg og Frank sitter og tuller sammen i et klasserom. Jeg gjør narr av hans vonde følelser (som jeg tror er en del av et morsomt skuespill), og han kollapser mentalt. Han blir som et lite barn, og alle i klasserommet blir skremt alvorlige. Læreren gjør en jobb med å snakke med ham, men han er helt tapt. Etter timen går jeg også i barndommen, og legger meg ved en trapp og leker med lekedyr. Der møter jeg lærerinnen, og blir betrygget om at jeg ikke gjorde noe åpenbart feil.
Gjorde inntrykk. Klump i halsen. Absurditeten ved at jeg begynte å leke med lekedyr gjorde at jeg fikk et snev av bevissthet om at jeg drømte.
