Liten stolt mann med stor stemme synger en fantastisk innkallingssang fra døren til en taverna. Vi er blant de første som går ned i kjelleren. Det er et par benker, men uten føring på hvordan en forsamling skal sitte. Vi gjetter at det er best med en ‘katolsk vri’ [hull].
Presten er en ganske ung, moderlig kvinne. Vi er bekymrede, dyreskinn-bekledde, blondskjeggete menn (i hvert fall noen av oss). Hun er betryggende.
Var bare svakt individuert. Sangen var virkelig fantastisk, den satt igjen i meg lenge etter at jeg våknet.
