Selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i

Jeg løp ned en spiraltrapp. Jeg tror det var en konkurranse om hvem som kom ned først, men det kan hende det bare var jeg som trodde det. Da vi kom ned, satte vi oss i en gruppeterapiformasjon, og fikk spørsmål. Jeg vekslet med å svare uhøflig og briljant. Jeg sa noen geniale ting om hvordan selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i, og en av de andre på gruppeterapien fikk ansiktsuttrykket til en som forsto. Det var tilfredsstillende.

Uklar og usammenhengende, eller kanskje jeg bare ikke husker.