Vi er en liten gruppe skjeletter som har funnet en kniv som ble mistet av en fiende under en “oppvisning” i landsbyen. Jeg tester kniven på et annet skjelett, og finner ut at den er mye skarpere en den gamle kniven. Jeg skjærer meg i pekefingeren.
Vi skjeletter sitter og “knekker strikkepinner” (hvilket refererer til en lyd vi lager med knoklene). Vi snakker om å bruke kniven, men tror ikke vi får lov av høvdingen, som er et skjelettkledd i pels. Høvdingen kommer bort, ogvi later som om vi snakker sedvanlig gibberish. Han forteller om at hesten skal komme.
Kamera er nå på hesten. Den er gyllen og mandig, og ser opp mot fjellsiden, hvor skjelettene er. Der ser han to mennesker som er på samme vei. Det er hans to koner!
De snakker om hesten. Hun svarthårede skulle ønske hesten hadde et hode på hver ende av kroppen. De er muntre. Hun gyllenhårede sier at hun er førstekone. Svart svarer “Ja, du har jo tittelen kaptein. Men kan ikke jeg også få en tittel?” De to tenker på dette når de møter hesten. Hesten pruster mandig.
En svært behagelig drøm.
