Good luck, Mr. Hussein

Jeg går bort til inngangspartiet til en bygning med glassdører. Den kan ligne en bank fra åttitallet. Saddam Hussein står der med gammel-hund-blikket sitt. Han er sosialt tørst og prøver å få kontakt med meg. En vakt ødelegger for ham og han blir ført inn i bygningen. Jeg står og røyker og tenker på Hussein. Og han kommer tilbake! Han skulle bare spørre om jeg hadde en tyggis. Og det hadde jeg. Jeg klemmer ut en stk. tyggis uten at den er i kontakt med huden min, og slipper den i hendene hans. Like etterpå lurer jeg på om han ble fornærmet og trodde at jeg var redd for å bli smittet av hans ekstreme urenhet på en eller annen måte. Uansett, han takket og gikk inn igjen. Jeg nikket et kameratslig nikk og sa “Good luck”.