Vi [meg og uvisst hvilke andre, men trolig noen] besøker en mann som bor ute på en pir. Han heter først O, noe han demonstrerer ved å ha en livbøye på døren. Det mobber vi ham for, men så heter han plutselig Stone, og er veldig forsiktig med å ikke ha steiner rundt inngangen sin, fordi det da vil være lett for folk å oppdage ham…
Vi går inn. Først har han en dør som er veldig ivrig på å lukke seg, så den sluker nesten kapteinen [husker ikke hvor han kom fra] selv om jeg prøver å holde igjen. Så en 40 cm høy dør midt på en vegg. Vi kaster inn tingene våre og jeg åler meg inn, men mister buksen! Endelig fremme i en slags stue med panoramautsikt og åpent tak. Slitne sofaer. Jeg lurer på om vi skal spille kort. Like ved oss, på vannet utenfor, står en oljerelatert gul metallboks med vinduer og en mann inni. Han er gretten. En fugl lander på ham, og jeg begynner å le ukontrollert. Kapteinen og de andre ser det også, men jeg ler mest. Fugler hopper på hodet hans, og han hopper med nakken i et dårlig forsøk på å riste den av. Plutselig begynner han selv å le, og vi hører ham til og med. Han slår fuglen, og fuglen mister halve vingen. Vi slutter å le, men han fortsetter. Fuglen flyr sakte og spøkelsesaktig vekk og opp, og vi roper at fuglen skal til himmelen. Da hopper mannen ut av den gule boksen, tar tak i fuglen og danser med den i løse luften! Dansen avsluttes med en spinn som oppløser fuglen fullstendig og etterlater mannen med fjær under frakken.
Så absurd og usammenhengende at det bare er slitsomt.
