Katastrofale råd til Wire-gangster

Jeg er en pakistansk new American som gir råd til han her, fra the Wire, eller i hvert fall en som ser ut som ham:

Jeg gir ham råd om hvordan han skal gjøre det bedre for brødrene sine (som er hans hovedmotivasjon i livet). Jeg skylder ham det, muligens fordi han reddet meg fra noe. Rådene mine er katastrofalt dårlige:

1. Jeg sier at problemet hans er stort, mye større enn han tror. Faktisk er det alle problemer samtidig. Jeg råder ham til å ta sikte på alle verdens onders felles rot.
2. Jeg priser kynisme og skeptisisme hvor målet er å slutte å være følelsesmessig involvert. Jeg ofrer ikke en tanke på at nihilisme kan være en fare for ham, men er helt i min egen verden med rådene mine.

Sovnet med Illustrator-brush på

Jeg er syk. Drømte at jeg hadde sovnet ikke bare med klær på men med en kjempestor og upraktisk Illustrator-brush, som jeg ikke orket å klikke av. Den gjorde det litt vanskelig å ligge behagelig, men på den andre siden skjermet den for lampen i taket, som sto på.

Groteske matteoppgaver

Kom til time. Rundt et bord satt mine fellow filosofistudenter og regnet mattestykker. Jeg fikk dele bok med læreren, selv om vi var på forskjellige steder, og måtte bla frem og tilbake. Etter en stund kommer jeg frem til oppgaver som handler om en trend kalt “skinnergirls”, som var jenter som danset nøgne rundt og lot som ingenting mens de brant. Jeg så for meg filmklipp i svart-hvitt, typisk tidlig nittenhundretall. De danset rundt i sine viktorianske hager til deler av kroppen var helt forkullet. Veldig groteskt.

Jaget av bl.a. andefamilie, reddet av bjørn

Vi lager amatøraktig film. Plottet er at jeg flykter fra en grotte med en rekke forskjellige dyr jagende etter meg, helt til jeg kommer til utgangen, hvor min venn, en bjørn, dreper alle dyrene. Grotten er et lite høyhus, bjørnen er en mann i bjørnedrakt, men dyrene er ekte, deriblant flaggermus og en andefamilie (husker ikke flere, eller de er vage).

Bjørnen klarer å drepe alle bortsett fra andefamilien, som rømmer bortover gaten, i min retning. Jeg gir det et forsøk, med en lang gummi-ting. Jeg prøver å treffe, men smeller i asfalten med den. Andefamilien, som forresten er engleaktig skinnende hvit, lever. Jeg og mannen i bjørnedrakten ler av hvor amatøraktig filmen vår er.

Fantasy-brettspill

Jeg, Frank, Steinar og Tønne lager et brettspill med samme entusiasme vi lagde krigsspill med verdenskart i fjerde klasse. Tønne setter opp brikkene, jeg tenker på regler, Steinar later som om han ikke gjør noe, men tenker egentlig på regler han også. Frank sitter i en busk og synger en fantastisk sang med en tilgjort stemme som gjør at han høres ut som en trubadur-dverg.

Krigsøvelse som dekkoperasjon for filosofiforelesning

Stephen Fry igjen, denne gang på fjelltur med meg og andre nære venner. En hel masse fly kommer over oss. Gunnar påpeker at det er bombefly på vei til øvelse i Finland. 2-3 fly flyr for lavt og for sakte, og treffer nedi vannet. De drukner, og får kjeft over radioen, som jeg hører av en grunn jeg ikke setter spørsmålstegn ved.

Vi observerende fjellklatrere blir regnet som accomplices, og blir plukket opp av en kjempemessig krigsbåt som ser mer ut som et cruiseskip. Fry er nervøs, og prøver å gjøre seg nyttig. Vi kommer frem, og der er det ikke krigsøvelse, men filosofiforelesning, noe som ikke overrasker oss det minste.

Turen hjem gikk først til Stavanger, og derfra videre med en kjempemessig bil som ligner veldig på cruiseskipet. Jeg får ikke helt med meg hva som skjer før det er for sent, og ender med å løpe etter bilen gjennom gatene i Stavanger sentrum.

Upassende opptreden av Stephen Fry

Stephen Fry forteller Jens Stoltenberg, Carl I. Hagen og en gruppe aktivister mot telefonsalg om hvor slakke den kinesiske keiserfamilien var, med imitasjon.

Like før hadde Carl I. kommet leende ut fra cocktail-partiet som foregikk innendørs, for å fortelle Jens hva kongen hadde sagt: At politikere var den eneste samfunnsgruppen kan kunne tåle bedre i en mengde. Stephen Fry bryter inn og foreslår at kongen har vært hard på flasken. Han får ikke veldig respons, så han trekker vitsen lenger, snakker om hvordan den engelske kongefamilien er drankere alle sammen, og til sist det med den slakke kinesiske keiserfamilien.

Tyskerne kommer!

Jeg var i en liten norsk fjordby i 1939, og visste hva som skulle til å skje. Jeg prøvde å overtale de eplekjekke vennene mine om å ta en annen rute hjem, for jeg visste at fjellet de skulle over kom til å bli bombet. De reiste, og jeg ble igjen, med en bestemoraktig dame som badet i fjorden. Jeg sto og prøvde å overtale henne om at vi måtte flykte, da en Panzer kom rullende inn landeveien over oss. En leende tysker så oss og begynte med en gang å skyte på oss med største kaliber. Jeg flyktet litt frem og tilbake, gjorde en håndballmanøver, og lykkeligvis virket det! Han trodde jeg gikk ned i vannet, og ble stående og skyte på fjorden, mens jeg og bestemor løp til et bombehvelv på andre siden av byen. Der inne lurte vi på om vi måtte bli til krigen var over.

Moral: Ikke ta med fostre på fest

Fest. Jeg var i festlig humør og ga alle som kom en hjertelig velkomst. En jente som nettopp hadde født kom med barnet sitt, et knøttlite foster som lå på en avis. Det var ca. 1 cm stort, og utviklet seg mens jeg så på. Det spiste noe fødselsgørr ved siden av seg, og vokste til dobbel størrelse. Det begynte å få et ansikt, men var fremdeles veldig flatt, og minnet ikke i det hele tatt om et menneskebarn. Moren hadde gått inn, så jeg satt alene med fosteret på avisen. Jeg bladde forsiktig om for å se hva som sto i avisen, men da jeg bladde tilbake, hadde fosteret forsvunnet! Jeg fikk panikk, og bladde frenetisk gjennom avisen og lette rundt på trappen jeg satt på.

Nyttig baby

Jeg fikk en baby til å lete etter trøfler. Den fant, og så forventningsfullt opp på meg, men jeg hadde glemt å ta med belønningsmat. Etter litt demotivert sugling (fra babyens side) klarte jeg å overtale den om å bare finne én til. (Og så bare fem til.)

Hjemmelaget utstilling

Som et innfall laget jeg i stand en utstilling av småting jeg hadde laget ispedd uinteressante deler. Ting laget av lego, keramikk og papir. Med en venn nede i kassen som tok imot det overraskende påtrykket av gjester, satt jeg i andre etasje, med et rullebånd som gikk rundt meg og ut igjennom mye av utstillingen. På dette satte jeg opp utstillingsobjektene mine. Jeg var ikke halvferdig når folk begynte å komme opp.

Først var de litt skeptiske, men etter en liten stund fant alle noe de ble spesielt fascinert av. Rullebåndet ledet vei mot et par separate rom, et med en sarkofag og et med hjemmelaget kunst på veggene (tegninger for det meste).

Når utstillingen var over, slukket jeg lys og gikk. Jeg regnet på hvor mye jeg hadde tjent, og kom frem til 120 000 kr. Ganske bra for tre timers arbeid. Dessverre hadde jeg glemt å låse døren, og både pengene og en del av utstillingen ble stjålet. Etter en stund våknet en mistanke om dette i meg, og jeg gikk for å sjekke. Det var fullt med innbruddstyver der.

Jeg sov av sykdommen. Nå er jeg frisk, men helt ødelagt av å ha sovet for mye.

Jeg kan sprenge ting og teleportere

Jeg hadde superkrefter. Minst to. Jeg kunne få ting til å sprenge fra avstand, samt teleportere. Denne episoden av Supergorm begynte med at Jens Stoltenberg var sur på TV-intervju. Jeg tok saken i egne hender, og fikk en bit sprengt av Stortinget. (Stortinget var her en høy grå bygning med åpent i midten.) Problemet var bare at jeg ikke kunne se skadene så godt fra der jeg sto. Så jeg tok frem kikkerten, siktet meg inn på et passende sted utenfor Stortinget, og teleporterte dit. Skadene var ganske imponerende, men snart kjedet jeg meg. Jeg bestemte meg for å gå en tur til Nationalbibliotheket, og gikk ut Stortinget motsatt vei fra der jeg hadde kommet inn. Der ute var det eventyraktige bygninger, parker og fontener. Helt fantastisk sted. Lignet ikke Oslo i det hele tatt.

Jeg er oldey time syk. Sover hele dagen. Klarer ikke å gå. Å skrive dette var anstrengende. Ikke verd det, men nå er det gjort.

Ubåt angriper kafé med syre

En krigsubåt bryter gjennom grunnmuren under en kafe, og slipper ut syre som flyter oppover. Syren spiser seg sakte gjennom gulv, og ender opp som grønne syrepytter i kafeen. Hun som arbeider der legger ikke øyeblikkelig merke til det. Når hun oppdager det, løper hun vekk uten å evakuere kundene.

Dum gammel mann i lilla jakke skyter tre politimenn i Stavanger sentrum

Jeg skal til å gå opp en av to mulige adskilte trapper fra undergangen i Stavanger sentrum når jeg ser at to svartkledde folk med gassmasker er på vei ned den ene. Jeg tar den andre trappen, og går oppover langs posthuset. På andre siden av veien ser jeg politifolk som tar seg av en gammel mann med lilla jakke og dumt utseende. Plutselig trekker en av politimennene våpen og hopper baklengs ut i gaten, hvor han blir stående og true på en veldig anspent måte. Jeg tenker det var da unødvendig, men så trekker mannen i lilla også våpen, og de skyter hverandre. Nå løper jeg og gjemmer meg bak hjørnet til posthuset, kikker rundt og forsøker panisk å beregne sannsynlighet for at en kule ved et uhell skal komme min vei. Den gamle mannen ligger på bakken, og jeg tror først han er død. Men så løfter han på hodet og pistolen og skyter de to andre politimennene.

Ikke lenge før denne drømmen lå jeg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde drømt på noen dager. Og så plutselig var jeg der! Underlig å se overgangen såpass klart (dog uten at jeg var helt bevisst gjennom overgangen).

1. Tekstredigerende fluesopp, 2. Snøbakke-barnehage

Flere smådrømmer eller bruddstykker av drømmer.

1. Jeg hadde sanket fluesopp, og hadde flere av dem liggende hjemme. Jeg var litt nervøs for at familien skulle oppdage hva jeg hadde, men ikke nok til å gjemme dem skikkelig. Jeg forsøkte å spise et par av dem, og resultatet var ganske irriterende: All tekst jeg leste ble redigert, som om det var et tekstredigeringsprogram på en PC, til det var uforståelig. Bokstaver ble slettet eller stokket om på.

2. Lekte med barn i en snøbakke-barnehage. Jeg var ikke ansatt der, og var redd de ansatte trodde jeg var pedofil for at jeg ville besøke dem. Det var bare moderat gøy å leke med barna, kanskje fordi jeg ble oppslukt av bekymringen for hva de ansatte trodde om meg.

Utydelige og usammenhengende drømmer.

Krangel om veksel fra kjøp av gigantisk Toblerone

Skal til tannlegen i en gate jeg ikke vet hvor er. Er med Henrik, som blir til John Egil. Han vil kjøpe gigantisk snop i en av de flere gigantisk snop-butikkene som finnes i akkurat den delen av byen vi er i. Han åpner en kjøledør og roper på en fremmedspråklig mann. John Egil stotrer på engelsk at han vil ha en gigantisk Toblerone. Jeg finner ut at jeg også vil ha. Det koster 140 kr. Jeg har 300 kr for tannlegen, og kvier meg, men ender med å kjøpe. Når jeg oppdager at jeg har fått for lite veksel, blir jeg veldig høylytt og dramatisk. Jeg kaster småpengene jeg fikk, og roper at jeg skulle ha seksti kroner. Jeg er virkelig motbydelig mot selgeren, som nå har blitt om til en sta norsk jente. “SEK-STI! SEK-STI!” roper jeg inn i et ansikt som svarer med å spenne alle foraktmuskler. På dette tidspunktet mistenker jeg at jeg kanskje har regnet feil, men etter en slik opptreden har jeg ikke noe valg enn å holde oppe fasaden.

Ganske individuert, men ikke helt meg selv. Styrt av følelser jeg ikke er fortrolig med.

Frank får mentalt sammenbrudd i klasserom

Jeg og Frank sitter og tuller sammen i et klasserom. Jeg gjør narr av hans vonde følelser (som jeg tror er en del av et morsomt skuespill), og han kollapser mentalt. Han blir som et lite barn, og alle i klasserommet blir skremt alvorlige. Læreren gjør en jobb med å snakke med ham, men han er helt tapt. Etter timen går jeg også i barndommen, og legger meg ved en trapp og leker med lekedyr. Der møter jeg lærerinnen, og blir betrygget om at jeg ikke gjorde noe åpenbart feil.

Gjorde inntrykk. Klump i halsen. Absurditeten ved at jeg begynte å leke med lekedyr gjorde at jeg fikk et snev av bevissthet om at jeg drømte.

Fantastisk sanger kaller barbarer innendørs til moderlig kristendom

Liten stolt mann med stor stemme synger en fantastisk innkallingssang fra døren til en taverna. Vi er blant de første som går ned i kjelleren. Det er et par benker, men uten føring på hvordan en forsamling skal sitte. Vi gjetter at det er best med en ‘katolsk vri’ [hull].

Presten er en ganske ung, moderlig kvinne. Vi er bekymrede, dyreskinn-bekledde, blondskjeggete menn (i hvert fall noen av oss). Hun er betryggende.

Var bare svakt individuert. Sangen var virkelig fantastisk, den satt igjen i meg lenge etter at jeg våknet.

Selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i

Jeg løp ned en spiraltrapp. Jeg tror det var en konkurranse om hvem som kom ned først, men det kan hende det bare var jeg som trodde det. Da vi kom ned, satte vi oss i en gruppeterapiformasjon, og fikk spørsmål. Jeg vekslet med å svare uhøflig og briljant. Jeg sa noen geniale ting om hvordan selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i, og en av de andre på gruppeterapien fikk ansiktsuttrykket til en som forsto. Det var tilfredsstillende.

Uklar og usammenhengende, eller kanskje jeg bare ikke husker.

Våknet ute i naturen

Jeg våknet av alarmen på mobilen. I det øyeblikket trodde jeg at jeg lå ute, i gress, med en stein som hodepute, og at jeg kunne, hvis jeg ville, se på utvalgte trær og få vinden til å filleriste dem.

En særdeles behagelig drøm. Situasjonen minner meg om en scene i Old Boy.

Rengjør banker og en sfinx

(Datoen er en unøyaktig gjetning.)

Rengjør banker og en sfinx. Sfinxen er et vaskeri (den har åpninger på siden), og har til og med en incinerator spesielt for rotter.

Vi tar med en rotte hjem, i tilfelle den har en gullklump i magen.

Hjem til gated community, som ser helt likt ut som høyden vi rengjorde, bare med sollys. Huset jeg bor i ser ned fra toppen av en svært skrå, brosteinbelagt plass. Mens jeg kravler opp denne bakken, spiller en fyr konsert i en butikk på nedsiden av denne plassen. Han spiller elgitar-feedback-musikk.

Spennende men usammenhengende.

Raaden plager en rekke barnehagebarn

(Datoen er en svært unøyaktig gjetning.)

Vi (Gunnar, Steinar, etterhvert Håvard, kanskje Tønne) spiller fotball på en av banene på Byfjord. Vi plager en rekke barnehagebarn som går gjennom ved å la ballen dabbe på hodene til barna.

Dødsdrift er det eneste viktige for gutter?

Jeg leser en forelesning ved å dra ned lysbilder. Det handler om læring, og påstår at dødsdrift er det eneste viktige for gutter, mens jenter helst vil spise kunnskapen. Disse tingene projiseres, og skaper problemer.

Husker ingenting.

Raaden vs. pteranodoner og andre monstre

Frank slår ned en rød kvinne-pteranodon og blir jaget av en mannlig en rundt og rundt en bane. Gunnar begynner å bli beruset. Jeg, Gunnar og Tønne hjelper Frank.

Banker opp en kjempe-edderkopp (blek) som er inni T-skjorten til Frank, på ryggen. Jeg river den ut, Frank synes det var en dårlig idé.

Husker ingenting.

Angrepet av en horde ganske ufarlige folk i bjørnekostymer

Tre hunder angriper meg. Jeg er redd, men finner ut at jeg kan slå dem på snutene så går de vekk.

De tre hundene blir til folk i bjørnekostymer som angriper. De snakker og skjuler ikke at de er i kostymer. I begynnelsen er de tre stk, men det kommer en hel landsby. Slå dem på potene så går de vekk.

Uklar og usammenhengende.