Dum gammel mann i lilla jakke skyter tre politimenn i Stavanger sentrum

Jeg skal til å gå opp en av to mulige adskilte trapper fra undergangen i Stavanger sentrum når jeg ser at to svartkledde folk med gassmasker er på vei ned den ene. Jeg tar den andre trappen, og går oppover langs posthuset. På andre siden av veien ser jeg politifolk som tar seg av en gammel mann med lilla jakke og dumt utseende. Plutselig trekker en av politimennene våpen og hopper baklengs ut i gaten, hvor han blir stående og true på en veldig anspent måte. Jeg tenker det var da unødvendig, men så trekker mannen i lilla også våpen, og de skyter hverandre. Nå løper jeg og gjemmer meg bak hjørnet til posthuset, kikker rundt og forsøker panisk å beregne sannsynlighet for at en kule ved et uhell skal komme min vei. Den gamle mannen ligger på bakken, og jeg tror først han er død. Men så løfter han på hodet og pistolen og skyter de to andre politimennene.

Ikke lenge før denne drømmen lå jeg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde drømt på noen dager. Og så plutselig var jeg der! Underlig å se overgangen såpass klart (dog uten at jeg var helt bevisst gjennom overgangen).

1. Tekstredigerende fluesopp, 2. Snøbakke-barnehage

Flere smådrømmer eller bruddstykker av drømmer.

1. Jeg hadde sanket fluesopp, og hadde flere av dem liggende hjemme. Jeg var litt nervøs for at familien skulle oppdage hva jeg hadde, men ikke nok til å gjemme dem skikkelig. Jeg forsøkte å spise et par av dem, og resultatet var ganske irriterende: All tekst jeg leste ble redigert, som om det var et tekstredigeringsprogram på en PC, til det var uforståelig. Bokstaver ble slettet eller stokket om på.

2. Lekte med barn i en snøbakke-barnehage. Jeg var ikke ansatt der, og var redd de ansatte trodde jeg var pedofil for at jeg ville besøke dem. Det var bare moderat gøy å leke med barna, kanskje fordi jeg ble oppslukt av bekymringen for hva de ansatte trodde om meg.

Utydelige og usammenhengende drømmer.

Krangel om veksel fra kjøp av gigantisk Toblerone

Skal til tannlegen i en gate jeg ikke vet hvor er. Er med Henrik, som blir til John Egil. Han vil kjøpe gigantisk snop i en av de flere gigantisk snop-butikkene som finnes i akkurat den delen av byen vi er i. Han åpner en kjøledør og roper på en fremmedspråklig mann. John Egil stotrer på engelsk at han vil ha en gigantisk Toblerone. Jeg finner ut at jeg også vil ha. Det koster 140 kr. Jeg har 300 kr for tannlegen, og kvier meg, men ender med å kjøpe. Når jeg oppdager at jeg har fått for lite veksel, blir jeg veldig høylytt og dramatisk. Jeg kaster småpengene jeg fikk, og roper at jeg skulle ha seksti kroner. Jeg er virkelig motbydelig mot selgeren, som nå har blitt om til en sta norsk jente. “SEK-STI! SEK-STI!” roper jeg inn i et ansikt som svarer med å spenne alle foraktmuskler. På dette tidspunktet mistenker jeg at jeg kanskje har regnet feil, men etter en slik opptreden har jeg ikke noe valg enn å holde oppe fasaden.

Ganske individuert, men ikke helt meg selv. Styrt av følelser jeg ikke er fortrolig med.

Frank får mentalt sammenbrudd i klasserom

Jeg og Frank sitter og tuller sammen i et klasserom. Jeg gjør narr av hans vonde følelser (som jeg tror er en del av et morsomt skuespill), og han kollapser mentalt. Han blir som et lite barn, og alle i klasserommet blir skremt alvorlige. Læreren gjør en jobb med å snakke med ham, men han er helt tapt. Etter timen går jeg også i barndommen, og legger meg ved en trapp og leker med lekedyr. Der møter jeg lærerinnen, og blir betrygget om at jeg ikke gjorde noe åpenbart feil.

Gjorde inntrykk. Klump i halsen. Absurditeten ved at jeg begynte å leke med lekedyr gjorde at jeg fikk et snev av bevissthet om at jeg drømte.

Fantastisk sanger kaller barbarer innendørs til moderlig kristendom

Liten stolt mann med stor stemme synger en fantastisk innkallingssang fra døren til en taverna. Vi er blant de første som går ned i kjelleren. Det er et par benker, men uten føring på hvordan en forsamling skal sitte. Vi gjetter at det er best med en ‘katolsk vri’ [hull].

Presten er en ganske ung, moderlig kvinne. Vi er bekymrede, dyreskinn-bekledde, blondskjeggete menn (i hvert fall noen av oss). Hun er betryggende.

Var bare svakt individuert. Sangen var virkelig fantastisk, den satt igjen i meg lenge etter at jeg våknet.

Selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i

Jeg løp ned en spiraltrapp. Jeg tror det var en konkurranse om hvem som kom ned først, men det kan hende det bare var jeg som trodde det. Da vi kom ned, satte vi oss i en gruppeterapiformasjon, og fikk spørsmål. Jeg vekslet med å svare uhøflig og briljant. Jeg sa noen geniale ting om hvordan selvet er en fortelling man tolererer å leve seg inn i, og en av de andre på gruppeterapien fikk ansiktsuttrykket til en som forsto. Det var tilfredsstillende.

Uklar og usammenhengende, eller kanskje jeg bare ikke husker.

Våknet ute i naturen

Jeg våknet av alarmen på mobilen. I det øyeblikket trodde jeg at jeg lå ute, i gress, med en stein som hodepute, og at jeg kunne, hvis jeg ville, se på utvalgte trær og få vinden til å filleriste dem.

En særdeles behagelig drøm. Situasjonen minner meg om en scene i Old Boy.

Rengjør banker og en sfinx

(Datoen er en unøyaktig gjetning.)

Rengjør banker og en sfinx. Sfinxen er et vaskeri (den har åpninger på siden), og har til og med en incinerator spesielt for rotter.

Vi tar med en rotte hjem, i tilfelle den har en gullklump i magen.

Hjem til gated community, som ser helt likt ut som høyden vi rengjorde, bare med sollys. Huset jeg bor i ser ned fra toppen av en svært skrå, brosteinbelagt plass. Mens jeg kravler opp denne bakken, spiller en fyr konsert i en butikk på nedsiden av denne plassen. Han spiller elgitar-feedback-musikk.

Spennende men usammenhengende.

Raaden plager en rekke barnehagebarn

(Datoen er en svært unøyaktig gjetning.)

Vi (Gunnar, Steinar, etterhvert Håvard, kanskje Tønne) spiller fotball på en av banene på Byfjord. Vi plager en rekke barnehagebarn som går gjennom ved å la ballen dabbe på hodene til barna.

Dødsdrift er det eneste viktige for gutter?

Jeg leser en forelesning ved å dra ned lysbilder. Det handler om læring, og påstår at dødsdrift er det eneste viktige for gutter, mens jenter helst vil spise kunnskapen. Disse tingene projiseres, og skaper problemer.

Husker ingenting.

Raaden vs. pteranodoner og andre monstre

Frank slår ned en rød kvinne-pteranodon og blir jaget av en mannlig en rundt og rundt en bane. Gunnar begynner å bli beruset. Jeg, Gunnar og Tønne hjelper Frank.

Banker opp en kjempe-edderkopp (blek) som er inni T-skjorten til Frank, på ryggen. Jeg river den ut, Frank synes det var en dårlig idé.

Husker ingenting.

Angrepet av en horde ganske ufarlige folk i bjørnekostymer

Tre hunder angriper meg. Jeg er redd, men finner ut at jeg kan slå dem på snutene så går de vekk.

De tre hundene blir til folk i bjørnekostymer som angriper. De snakker og skjuler ikke at de er i kostymer. I begynnelsen er de tre stk, men det kommer en hel landsby. Slå dem på potene så går de vekk.

Uklar og usammenhengende.

Paris Hilton blir veldig lei seg når hun mislykkes i å hjelpe en fyr

Paris Hilton prøver å hjelpe en fyr, men dreper ham, med en sprøyte. Hun gråter og uler over ham (han ligger på gulvet) og spyr gjentatte ganger over hele ansiktet hans, inkludert i munnen. Fade-in av musikk: Manamana [i virkeligheten satt min bror i samme rom og sang denne sangen].

Utydelig og litt usammenhengende, men svært morsomt.

En bande skjeletter sitter og knekker knokler mens de venter på en gyllen hest

Vi er en liten gruppe skjeletter som har funnet en kniv som ble mistet av en fiende under en “oppvisning” i landsbyen. Jeg tester kniven på et annet skjelett, og finner ut at den er mye skarpere en den gamle kniven. Jeg skjærer meg i pekefingeren.

Vi skjeletter sitter og “knekker strikkepinner” (hvilket refererer til en lyd vi lager med knoklene). Vi snakker om å bruke kniven, men tror ikke vi får lov av høvdingen, som er et skjelettkledd i pels. Høvdingen kommer bort, ogvi later som om vi snakker sedvanlig gibberish. Han forteller om at hesten skal komme.

Kamera er nå på hesten. Den er gyllen og mandig, og ser opp mot fjellsiden, hvor skjelettene er. Der ser han to mennesker som er på samme vei. Det er hans to koner!

De snakker om hesten. Hun svarthårede skulle ønske hesten hadde et hode på hver ende av kroppen. De er muntre. Hun gyllenhårede sier at hun er førstekone. Svart svarer “Ja, du har jo tittelen kaptein. Men kan ikke jeg også få en tittel?” De to tenker på dette når de møter hesten. Hesten pruster mandig.

En svært behagelig drøm.

Sinnsyke måker i en park i San Fransisco

Vandrer rundt med mine to brødre i San Fransisco. Det er kaldt, men det er bare jeg som har mye klær.

Vi kommer til et parkområde som ligner på Stavanger, og går inn. Der inne flakser måker rundt og oppfører gradvis mer og mer destruktivt: De krasjer i hverandre og mister bein (som ramler ned på parkbenkene). De bæsjer på vingene sine. De stuper ned i parkvannet med en voldsom hastighet, og de som ikke treffer bunnen med hodet først eller kanten av bassenget, flakser rett opp igjen, for å fortsette kaoset. Måkebein og -vinger regner ned over oss. En måke stuper rett ned i en parkbenk.

Trym (min yngste bror) vasser ut i vannet av medlidenhet, og begynner å skrape bæsj av vinger. Fuglene ser på ham og tilbyr vingene sine til ham.

Dette må være noe av det sykeste jeg har drømt. Besøker gjerne denne parken igjen!

Sterkere vind

Reise i landskap. Først med båt, inn i en bukt/fjord. Vinden tiltar, og jeg forklarer det for Aslak og Trym [ukjent hvorfor]. Kommer mot land: Aslak spør om det er brygger han ser langs land til høyre der, bak trærne. Jeg sier nei, det er en strand. Vi går i land, og opp mot en kløft i bergene (de er for det meste dekket av gress). Igjen får vi sterkere vind, og jeg forklarer.

Vi kommer opp først, og er slitne. Vi ville trodd at vi var heltemodige hvis det ikke var for at en klasse barn gikk rett bak oss. Tungt terreng. Vel fremme er vi ved en trebygning. Et slags rekkehus med plaketter med navn på. Jeg leser opp plakettene mens vi går forbi. Ved siste døren er det en plakett hvor det står “Move, move of here”, og det pekes mot en plass foran et kamera. Jeg leser det opp som om det var et japansk navn, og får kjeft. En person som enten er min far eller Tokugawa holder meg fast på plassen det pekes på. Jeg har vondt i magen og har galgenhumor: Typisk japaner å bo i et utkikkstårn med fotografiapparat.

Husker ingenting.

Jobb i Staten med å passe på 6 verdifulle sjokoladebiter

(Veldig usikker på datoen.)

I Bergen eller Stavanger. Lekekrig der ute. Jeg dør flere ganger.

6 sjokoladebiter er veldig verdifulle. Jeg jobber i Staten, dvs. Raaden, og utpresser Hammer ved å banke ham opp med sjokoladebitene. Jeg får beskjed om å vaske dem.

Når jeg vansker sjokoladene blir de til såpe. Jeg løper tilbake til gjengen. Avbrutt av en skjeggete type. Han lurer på hva papirene jeg løper med er (jeg har vekslet såpestykkene inn i en verdilapp). Jeg sier at jeg ikke kan si det. Han er mistenksom og spør hvorfor. Jeg jobber for staten, sier jeg. Han ser etter meg når jeg løper til Frank og spør hva jeg skal gjøre. Frank løper marsj (og jeg etter) på torgallmenningen eller kanskje det er havnen i Stavanger. Han spør om jeg vil ha ansvar. Jeg sier ja. Han sier stå opp til 7-båten i morgen tidlig. Jeg peker og spør, båten som går derfra? Ja. Jeg løper hjemover. Jeg må stå opp kl. seks i morgen.

Jeg har vært på båten før, i drømme.

Det var nesten ordrett fra notatene mine. Jeg husker lite fra selve drømmen.

Grop i kraniet, mellom øynene

(Udaterte notater, men de er trolig fra høsten 06.)

Jeg har en grop på størrelse med et øyeeple mellom øynene. Fargen inni gropen er blåaktig. Huden der inne er myk. Jeg er redd for å trykke. Mangler jeg et øye?

Dette er andre gang jeg har drømt dette. Gjorde derfor sterkt inntrykk.

En målrettet flokk løpende dinosaurer tar sikte på taket til høy bygning

(Veldig usikker på datoen.)

En stor flokk dinosaurer på folkevandring filmes fra helikopterperspektiv. Vandringen er lang, og dinosaurene vokser seg store på veien. To av dem blir kjempestore.

Siste hindring før de kommer frem: En høy grunnmur de må hoppe opp på. Målet var en Fantoft-aktig blokk. Dinosaurene prøver nå å klatre opp, men blir hindret at folk på taket som heller bl.a sement i hodet på dem. Den ene av de to kjempestore dinosaurene blir drept av denne sementen. Den andre gjemmer seg under den førstes døde kropp.

Jeg, som plutselig er tilstede, begynner å klatre opp en kjempelang stige. På taket er det en ond kvinne jeg skal drepe, samt en ukjent mengde farer. Det kastes bøtter med vann ned fra taket, men jeg er ikke redd.

Utydelig, men svært fornøyelig.

Ikarman

(Trolig fra 2006, men vet knapt mer nøyaktig.)

Ikarman [en slags demon] teleporterer inn i læreren, og kutter halsen på en elev. Vi andre elever tar oss ut vinduene med tau. Løper en lang sti, over kirkegård, til kirke. Der blir vi skremt av en fremmed gruppe barn i asyl.

Lederen for barna i kirken kan åpne døren med en Ikea-knott-Jesus; da sendes melding til “Hedvig”, som drar opp porten.

Husker enkelte inntrykk. Dette er første gang jeg har fått besøk av en navngitt personlighet. Jeg ble veldig opptatt av navnet Ikarman en stund etter.

Good luck, Mr. Hussein

Jeg går bort til inngangspartiet til en bygning med glassdører. Den kan ligne en bank fra åttitallet. Saddam Hussein står der med gammel-hund-blikket sitt. Han er sosialt tørst og prøver å få kontakt med meg. En vakt ødelegger for ham og han blir ført inn i bygningen. Jeg står og røyker og tenker på Hussein. Og han kommer tilbake! Han skulle bare spørre om jeg hadde en tyggis. Og det hadde jeg. Jeg klemmer ut en stk. tyggis uten at den er i kontakt med huden min, og slipper den i hendene hans. Like etterpå lurer jeg på om han ble fornærmet og trodde at jeg var redd for å bli smittet av hans ekstreme urenhet på en eller annen måte. Uansett, han takket og gikk inn igjen. Jeg nikket et kameratslig nikk og sa “Good luck”.

Smørsangeren Nytzschy på Jesus Channel

Jeg spiser frokost. Hører på radio på PCen. Laster ned et håndskrift-program. Skrur på “Jesus Channel”, og finner en sang av Nytzschy. Den har med seg musikkvideo av close-up på skrittet til en grå bukse som noen kanskje klør i. Sangen viser seg å ha en tekst: “Saint Cosima [Wagner], why did you abandon me?” Det er pathos og fryktelig dårlig. Min far kommer inn i rommet, og jeg forsikrer ham om at jeg ikke har valgt sangen.

Pinlig drøm. Jeg må vel tolke den som at underbevisstheten min advarer meg om at mitt forhold til Nietzsche har blitt evangelistisk.

Absurd besøk hos mann på en pir

Vi [meg og uvisst hvilke andre, men trolig noen] besøker en mann som bor ute på en pir. Han heter først O, noe han demonstrerer ved å ha en livbøye på døren. Det mobber vi ham for, men så heter han plutselig Stone, og er veldig forsiktig med å ikke ha steiner rundt inngangen sin, fordi det da vil være lett for folk å oppdage ham…

Vi går inn. Først har han en dør som er veldig ivrig på å lukke seg, så den sluker nesten kapteinen [husker ikke hvor han kom fra] selv om jeg prøver å holde igjen. Så en 40 cm høy dør midt på en vegg. Vi kaster inn tingene våre og jeg åler meg inn, men mister buksen! Endelig fremme i en slags stue med panoramautsikt og åpent tak. Slitne sofaer. Jeg lurer på om vi skal spille kort. Like ved oss, på vannet utenfor, står en oljerelatert gul metallboks med vinduer og en mann inni. Han er gretten. En fugl lander på ham, og jeg begynner å le ukontrollert. Kapteinen og de andre ser det også, men jeg ler mest. Fugler hopper på hodet hans, og han hopper med nakken i et dårlig forsøk på å riste den av. Plutselig begynner han selv å le, og vi hører ham til og med. Han slår fuglen, og fuglen mister halve vingen. Vi slutter å le, men han fortsetter. Fuglen flyr sakte og spøkelsesaktig vekk og opp, og vi roper at fuglen skal til himmelen. Da hopper mannen ut av den gule boksen, tar tak i fuglen og danser med den i løse luften! Dansen avsluttes med en spinn som oppløser fuglen fullstendig og etterlater mannen med fjær under frakken.

Så absurd og usammenhengende at det bare er slitsomt.

Raaden går en tur og møter en avgrunn

Raaden går på en sti. Jeg leder an. Stien er av veldig bra kvalitet, av jevnt materiale. Der ute er et fantastisk landskap. Vi plystrer When I Lay My Burden Down mens vi går, og jenter liker meg.

Vi går rundt omkring, kommer til en “avgrunn”, og stopper for å spotte den. Jeg faller nedi vannet. På vei ned forsøker jeg å holde meg i det lange våte gresset, men uten hell. Tau kastes ned. Så faller Steinar, og til sist Gunnar. Det gjør [av en eller annen grunn] at vi har et problem med redningsaksjonen. Gunnar får bli liggende i vannet.

Husker veldig lite av denne drømmen. Lurer på hvordan det løste noe at Gunnar ble liggende i vannet…

Min 14 år gamle bror har for korte armer til å tørke seg bak

Trym har for korte armer til å tørke seg bak, og ingen andre har muligheten til å hjelpe ham med det, så jeg blir spurt. Jeg vil ikke, men angrer litt senere. Jeg rettferdiggjør at jeg ikke ville med en betvilelse av handikappet. Han hadde klart det hvis han bare ville, tenker jeg. Rettferdiggjørelsen klarer ikke å berolige meg, og jeg skammer meg.